Skip to content

 

Etter en god pause i sommer sitter jeg å tenker på at vi har mange flinke ildsjeler som holder hjulene i gang i HIL Fotball. Arbeidet med en revidert sportsplan skrider videre, klubbkvelder planlegges, og trenere og lagledere har startet sesongen. Pandemien er i praksis tilbakelagt, Storsjøcupen ble en god vitamininnsprøytning for klubben, og de fleste lag har ting på stell. Alt ligger til rette for et godt andre halvår i HIL Fotball, drevet frem av dyktige frivillige som får alt til å skje.

For en klubb som oss er det litt slik vi jobber; fra vår til høst, fra årsmøte til årsmøte. De fleste med verv i klubben bidrar noen år mens egne barn er aktive, før andre overtar stafettpinnen. Det er noen ganger vanskelig å løfte blikket og se de lange linjene i klubben vår, for hvordan går det sånn egentlig? Vi har ingen kritiske mediehus som analyserer oss, ingen supporterklubb som holder oss i ørene og ingen eiere som klasker oss med aksjekursen over år og tiår. Svaret på hvordan det går med klubben vår er for meg todelt. På kort sikt går det bra. På lengre sikt er jeg langt mer urolig…

Utvikling i medlemstall

Ser vi på utvikling i medlemstall i klubben over tid, ser vi nemlig en foruroligende trend. Grafen viser våre rapporterte spillertall i HIL Fotball opp til 19 år siden 2018. I denne perioden har nesten 19% av guttene falt fra, mens for jentene er tallet nesten utrolige 37%. Vi vet også at 2020-tallene ble rapportert før korona, og ser at trenden også før pandemien var sterkt fallende.

Slide3

Utvikling i aktivitetstall

På Fotball.no kan man ta ut statistikk over alle kamper fra mange år tilbake. Ved å se på totalt antall seriekamper for hele årsgruppen 13-19 (jenter og gutter), får vi et spesielt tydelig bilde av situasjonen. HIL Fotball spilte i 2016 hele 255 kamper i denne aldersgruppen, mens i år er tallet nede i 162. En nedgang på 36% er voldsomt, og spesielt i en kommune hvor antall innbyggere har økt i perioden.

 

Slide4

Sportslig utvikling

På Fotball.no kan man også ta ut kampresultater på alle kamper i aldersgrupper hvor dette blir registrert. Som med alle data skal man være forsiktig med hvilke konklusjoner man tar, og spesielt i barne og ungdomsfotballen spiller vi ikke nødvendigvis for å vinne, men for å lære. Statistikken sier heller ikke noe om idrettsglede, mestring og sosialt fellesskap, men den sier likevel noe om verden rundt oss. Med trenden vi ser her, er det naturlig å tenke at klubbene rundt oss har høyere sportslige ambisjoner og flere/bedre treninger enn det vi har.

Slide5

Overganger til/fra andre klubber

Overganger til og fra andre klubber er også offentlig på Fotball.no, og vi har gode data ca. 10 år tilbake i tid. Overganger forklarer ikke frafall i yngre aldersgrupper, og vi ser også at overgangene ikke forklarer frafallet alene blant de eldste. Det er likevel tydelig at utflytting fra klubben har akselerert siste år, og vi ser av statistikken at dette først og fremst er til naboklubber både østover og vestover. 

Grafer utvikling-LAPTOP-H3K4JHVQ

Hva kan vi tolke av disse tallene?

Det er lett å ty til magefølelsen når man lister opp det som er feil med idretten, men med datene overfor kan vi svare bedre på noen viktige spørsmål: 

  1. Er det pandemien sin skyld? Pandemien har sikkert noe av skylden, men som vi ser starter trenden med synkende aktivitetsnivå allerede i 2017. Det er  lite som tyder på at aktivitetstallene spretter tilbake der de var.
  2. Har vi for store sportslige ambisjoner? Kjempegodt spørsmål som ikke er like lett å svare på. Sammenlignet med andre klubber, så mener jeg at vi definitivt ikke har det. Jeg tror lavere ambisjoner og færre treninger ville ha skapt dårlige kampopplevelser og et enda større frafall, spesielt blant de eldste som ser tilbudet fra naboklubber som attraktivt.
  3. Er konkurransen for hard fra andre idretter? NFF sier at konkurranse fra andre idretter ikke er en av årsakene til frafall. Vi har selv størst overlapp med håndball, og er som klubb veldig komfortable med at spillere prioriterer det ene eller det andre i sesong. Personlig er jeg like mye håndballpappa som fotballpappa, og unner og beundrer det håndball får til. Jeg er langt mer bekymret for den stadig økende andelen barn og unge som ikke er med på noe. 
  4. Har vi dårlig utvikling i spillergrunnlag? Vi er en tilflyttingskommune med stadig større barnekull. Det er ingen grunn til å tro at vi har færre talenter eller mindre fotballinteresse enn noen andre.

Vi må erkjenne at vi ikke når vår målsetting om “flest mulig, lengst mulig” . Vi blir færre og vi driver med idrett kortere. Det er ikke noen hyggelig erkjennelse, men den er nødvendig for å finne gode løsninger på situasjonen. Årsaken til frafallet er trolig sammensatt, og dette bør vi ha ha en god diskusjon på internt og i NFF. Det som er helt sikkert, er at vi må forholde oss til verden slik den faktisk er. Om det er slik at tiden hvor «alle spiller fotball» er forbi, så må vi tenke nytt på hvordan vi driver klubben fremover.

Størrelsen på våre kull år for år vil variere, men som en lang trend vil vi det bli stadig vanskeligere å stille lag, først i senior, junior og ungdomsfotball, men fort også lenger ned i årsklassene. Det er veldig bra at vi i dag klarer å slå sammen årskull for å skape tilbud slik vi gjør for J11 og J15, men her vet vi at vi får utfordringer ved overganger fra aldersbestemt fotball. G2009 er i dag så få at om guttene snart velger å satse på enten fotball eller håndball, så vil vi ikke kunne stille lag hverken i fotball eller håndball. Rekruttering blir vanskeligere, økonomien blir svakere, det sportslige arbeidet blir dårligere og tilbudet blir igjen mindre attraktivt. Dette blir en selvforsterkende spiral.

Vi klarer ikke å få «alle på banen» alene

Vi har kommet dit at vi ikke klarer å skape et godt tilbud for alle årskull alene, og vi i styret i HIL Fotball tror at det bare blir vanskeligere i årene som kommer. Nå er vi ikke alene om å oppleve de samme utfordringene, og både NFF og våre naboklubber løfter frem ønsker om tettere samarbeid for å kunne skape gode tilbud til alle. I HIL Fotball er det mest naturlig å innlede denne typen samtaler med Malvik Fotball. Vi holder til i samme kommune, deler videregående skole, og ser samme utfordring med at vi mister spillere til attraktive klubber i byen og på Stjørdal. Vi har absolutt våre ulikheter, både med vårt sportslige arbeid og hvordan vi er organisert, men vi har heldigvis flere likheter. Vi har de siste månedene hatt flere gode samtaler på tvers av klubber, og «kunstgrasrota» virker svært positive til et sånt samarbeid. For mange vil historisk rivaleri, grønt og rødt, virke vanskelig å forene, men vi har nå ikke noe bedre alternativ. Ikke vi, ikke Malvik IL Fotball, og ingen av kommunens fotballglade barn og unge. Dette gjør vi ikke med hovedmål om å bedre sportslige prestasjoner, men for å opprettholde et godt tilbud og hindre frafall. 

Hvordan disse samtalene går gjenstår å se, men vår ambisjon i HIL Fotball er å etablere samarbeidslag der det kniper mest fra neste sesong. På sikt ønsker vi å skape forutsigbarhet for alle kull, slik at det ikke lenger blir tvil om man får et lokalt lag å spille på neste sesong. Dette skal være en åpen prosess, og medlemmer, lagledere og trenere skal få si det de mener og bidra i prosessen om ønskelig. Med oppdateringer utover høsten, skal alle være trygge på at vi ikke koker sammen noe i hemmelighet.

Om det ikke går veien vi tror og håper, skal vi også være åpen om hvorfor.

Med de beste ønsker om en fortsatt god sesong,
Ole Kroknes
Leder HIL Fotball

Støtt våre sponsorer så de kan støtte oss Se mer

Støtt våre sponsorer Se mer